Oversikt over ulike skadedyr

Den mest kjente og plagsomme mauren i Norge. Det er denne lille sorte mauren som kommer inn i huset om våren og sommeren, og som inntar hagen.

Stokkmauren kan gjøre stor skade på treverket i et hus eller bygning. Dette er en maur du kan bekjempe selv når du vet hvordan. Den kjennetegnes med rød kropp og helt sort hode.

Faraomauren er en tropisk maur, som har utvandret til hele verden. Den kan bære med seg smitte og forårsake asmatiske lidelser.

Husmus bor ofte i nær tilknytning til mennesker og våre bygninger. Husmus er regnet som et av de viktigste skadedyrene på verdensbasis.

Brunrotta (Rattus norvegicus) har en utrolig tilpasningsevne til ulike miljøer og har spredd seg over hele verden. Brunrotter kan gjøre stor materiell skade, og har potensial til å spre sykdom.

Veggedyr er små insekter som liker seg på soverommet. De kommer om natten og suger blod av mennesker, og stikkene klør.

HODELUS (Pediculus capitis) Hodelusen (Pediculus capitis) er en skapning som sitter i hårveksten vår. Den lager sitt habitat blant hårstråene våre ved å legge egg og suge blod. Det er en svært hardfør skapning som tåler en dusj.

Melmøllarver forurenser næringsmidlene de lever i. Spinnet klistrer sammen mel og korn med larvens ekskrementer, og resulterer i tette, grå, illeluktende klumper.

Klesmøllen gjør skade på klær, gjenstander av ull, pels, skinn, fjær og insekter, både på museer og i private hjem. Det er det insektet i Norge som gjør størst skade på tekstiler.

I Norge er tørrfruktmøll vanlig innendørs over hele landet. Hunnen legger 200-300 egg i sin levetid. Eggene legges direkte på matvarer eller utenpå pakker med matvarer.

Stikkevepsen sprer frykt hos mange solbadene og andre som liker å være ute om sommeren. Dette er ofte fordi de sitter med en sukkerholdig drikk eller spiser noe som inneholder mye sukker.

Honningbien er et ettertraktet insekt og da snakker vi spesielt om dens evne til å fremstille honning. De er ofte å finne i bikuber, der de blir stelt med av mennesker.

HJORTELUSFLUE  Dette er en blodsugende parasitt som er å finne på hjort, rådyr og elg. Om høsten lander den på mennesker og er man riktig uheldig kan opp til 50 individer slå seg ned. De kryper i hårvekst og skjegg, men biter sjelden mennesker.

Tysk kakerlakk er den vanligste av de tropiske artene i Norge. Den er nattaktiv, krever varme og må ha tilgang på mat (spiser alt) og vann. Vi finner den mange steder, bl.a. på restauranter, båter og i private hjem.

Brunbeltet kakerlakk (Supella longipalpa) er en kakerlakk som ikke forkommer ofte på norsk landjord. Men når den forekommer vil den gjøre stor skade. Den er en av de få kakerlakkene som kan lage faste kolonier i norske husstander.

Markkakerlakk (Ectobius lapponicus) også kaldt Norsk kakerlakk. Dette er den eneste kakerlakken vi har her i Norge, som har et naturlig habitat utenfor inngangsdøren i norske hjem – men av og til kommer seg inn.

Amerikansk kakerlakk (Periplaneta americana) Den amerikanske kakerlakken lever ikke i Norge, men de har blitt observert her til lands. Den klarer ikke leve i Norsk klima, siden den er vant til mer tropiske forhold.

ORIENTALSK KAKERLAKK (Blatta orientalis) Den orientalske kakerlakken (Blatta orientalis) er ikke like stor som de største kakerlakkene som amerikansk kakerlakk. Den orientalske kakerlakken er ca. 2,5 cm i lengden. 

Husbukk hører til familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes langs kysten av Telemark og Agder-fylkene, men også innover i Telemark og innerst i fjorder på Vestlandet. Larven lever av tørt trevirke fra bartrær og kan spise splintved av furu og gran.

Stripet borebille hører med til familien borebiller (Anobiidae), underfamilien stripeborebiller (Anobiinae). Billen er vanlig i kyststrøk, ofte i kjellere, i bartretrevirke, i mindre grad i løvtre.

BLÅBUKK (Callidium violaceum) Blåbukken har en glinsende overflate i blått eller fiolettskjær. Dette er den billen vi oftest kan se spor etter inne i hus, da den stadig inntar fyringsved.

FLESKEKLANNER (Dermestes lardarius) Fleskeklanneren eller fleskebillen tilhører familien klannere og lever av animalske stoffer (dyr) og deltar i naturens nedbrytning av disse stoffene.

FLEKKET TYVBILLE (Ptinus fur) Flekket tyvbille er en nokså harmløs avfallseter og ikke særlig vanlig inne i hus. Som skadedyr utgjør den sjelden en trussel fordi hunnene legger relativt få egg, rundt 50 stk.

Brun pelsbille ( Attagenus Smirnovi) også kaldt ”Majorstu-billa” fordi den ble ofte observert på Majorstuen i Oslo. Den blir ofte sett i tettbygde strøk som Oslo og andre storbyer.

MYK BOREBILLE (Ernobius mollis) Denne borebillen er veldig vanlig og kan påtreffes omtrent alle steder der det er brukt byggematerialer med barkkant. Billen lever av overflaten på ved og bark i tørt trevirke, derfor gjør de ikke særlig skade på treet.

GRANSNUTEBILLE  (Hylobius abietis) Denne snutebillen kan lukte seg frem til nytt og friskt trevirke som den angriper, gjerne furupanel. Innimellom kan en finne riktig mange gransnutebiller innendørs selv om de ikke har noe her å gjøre.

RÅTEBOREBILLE (Adrobregmus pertinax) Den svarte råteborebillen kalles også munkehette eller stivnakke, og er utbredt i store deler av Norge. Kjennetegn Råteborebillen tilhører familien borebiller

SAGTANNET MELBILLE (Oryzaephilus surinamensis) Sagtannet melbille kommer opprinnelig fra tropiske strøk og regnes som et næringsmiddelskadedyr. Dens flate kropp gjøre at den kan stikke seg inn i alle mulige kriker og kroker, noe som vanskeliggjør bekjempelsen

TOBAKKSBILLE (Lasioderma serricorne) Dette er egentlig et tropisk insekt som ofte kommer til Norge med b.l.a krydder eller trolldeigfigurer som er kjøpt i utlandet. Fordi den krever høy temperatur og fuktighet for sin utvikling blir den sjelden en vedvarende plage.

BØNNEFRØBILLE ( Acanthoscelides obtectus) Bønnefrøbillen hører til i frøbille-familien og registreres i Norge av og til, men er ikke utbredt. Den kommer oftest med importerte, belgfrukter og er en tropisk art som nå finnes over hele Europa.