Fleskeklanner

FLESKEKLANNER (Dermestes lardarius)

Fleskeklanneren eller fleskebillen tilhører familien klannere og lever av animalske stoffer (dyr) og deltar i naturens nedbrytning av disse stoffene.

Biologi

Fleskeklanneren legger eggene sine på næringsstoffene for larvene. De voksne spiser selv i en tidsperiode på disse stoffene før de legger egg. Eggleggingen fra slutten av mai og helt til høsten er avhengig av temperaturen om sommeren. Eggmengden er også avhengig av tilgang på drikkevann for billen eller fra vanninnholdet i maten den spiser. Larveutviklingen tar under de gunstigste forholdene ca. en måned. Under tørre forhold, luftfuktighet under 50%, samt mat med lite vanninnhold vil små larver dø ut. De store larvene har større sjanse til å klare seg, særlig når kosten inneholder mye fett.

Når larvene er utvokste vandrer de rastløst omkring for å finne seg et forpuppingssted. De forpupper seg sjelden i matvarene hvis de kan unngå det. De søker inn i sprekker og hull og kan ofte gnage seg flere centimeter inn i treverk, papp og papir, tøy mm. På denne måten kan de gjøre skade på ting som ikke egentlig tjener som mat for dem. Puppen blir liggende halvveis inne i siste larvehud. Utviklingen fra egg til voksen bille er ved 20°C i 40-60 døgn.

Voksne biller må overvintre eller utsettes for temperaturer under 10°C i lengre tid for å kunne formere seg. Biller som er utviklet i hus og lever i romtemperatur, vil dø etter flere måneder uten å ha lagt egg. Fleskeklanneren overvintrer vanligvis som voksen bille, men både larver og pupper er funnet om vinteren og tidlig på våren. Før billene har parret seg om våren søker de ut mot lyset og kan i april observeres i solskinn på vegger og murer. Våren er spredningstid for fleskeklanneren. Den kan fly når kroppstemperaturen er nådd over 22°C. Fleskeklannerens gode luktesans fører den til næringsstoffer. For at den skal parre seg må den ha en temperatur over 16-18°C. Etter parring unngår den lyset. Billen kommer inn i huset gjennom vinduer, ventiler og sprekker i bygningen.

Kjennetegn

De voksne 7-9 mm lange billene er lett kjennelige på den svarte kroppen med et grått tverrbånd over forreste del av dekkvingene. Tverrbåndet har seks svarte prikker. Larvene blir opptil 15 mm lange. De er mørkebrune med gulhvit underside. Larven er tydelig leddelt og sterkt håret. Nær bakkroppsspissen på oversiden har den to krumme, bakoverbøyde kroker.

Atferd

Fleskeklanneren er funnet i det meste av landet, men er vanlig i naturen bare i Sør-Norge og i andre deler av landet med tilsvarende høy sommertemperatur. Den samme utbredelse har den i uoppvarmede lager, mens den i bolighus kan formere seg i hele landet.

Skade
Av menneskets produkter er det tørrfisk, fleskeskinker, fenalår og tørre huder den som oftest angriper. Den kan også leve av brød og finnes ofte på kjøkken i tilknytning til brødsmuler i og rundt kjøkkenbenk og bakom komfyren.Der hvor egnete næringsmidler er lagret, kan den forekomme i store mengder og gjøre alvorlig skade. I tørrfisklager er den et meget utbredt skadedyr. I Sør-Norge har den også vært tallrik i kraftfôrsiloer og i pelsdyrsgårder.

Annen relevant informasjon

Bønnefrøbille

Bønnefrøbille

BØNNEFRØBILLE ( Acanthoscelides obtectus) Bønnefrøbillen hører til i frøbille-familien og registreres i Norge av og til, men er ikke utbredt. Den...

les mer
Tobakksbille

Tobakksbille

TOBAKKSBILLE (Lasioderma serricorne) Dette er egentlig et tropisk insekt som ofte kommer til Norge med b.l.a krydder eller trolldeigfigurer som er...

les mer
Sagtannet melbille

Sagtannet melbille

SAGTANNET MELBILLE (Oryzaephilus surinamensis) Sagtannet melbille kommer opprinnelig fra tropiske strøk og regnes som et næringsmiddelskadedyr. Dens...

les mer