Råteborebille

RÅTEBOREBILLE (Adrobregmus pertinax)

Den svarte råteborebillen kalles også munkehette eller stivnakke, og er utbredt i store deler av Norge.

Kjennetegn

Råteborebillen tilhører familien borebiller. Felles for alle billene i familien er hodene deres som er gjemt under brystskjoldet, og med noen unntak, er de tre ytterste antenneleddene lange. Den voksne råteborebillen er 5-6 mm lang og svart med langsgående striper på dekkvingene, samt en lys gul flekk i fordypningen på hver side av forbrystet. Den mangler også de lyse flekkene på forbrystet. Larvene til råteborebillen lever skjult inne i veden og sees derfor sjelden. De er gulhvite og krumbøyde og kan bli opptil 6-7 mm.

Biologi

For å kunne utvikle seg er råteborebillen avhengig av at treverket er angrepet av råte. Den voksne billen legger omkring ti egg i sprekker eller andre hull på trevirket. Eggene klekkes og larvene spiser seg innover i treet. Larveutviklingen tar vanligvis to år. Råteborebillen forpupper seg på slutten av sommeren, klekker etter noen uker, men overvintrer som voksen inne i veden. De voksne billene sees utenfor treverket fra mai til juli. I oppvarmede hus kan de sees mye tidligere. Billene lager en tikkende lyd ved å slå hode og bryststykke mot treverket.

Skade

Treverk som er angrepet av råteborebille har runde 2-3 mm brede hull på overflaten. Dette er flygehull, det vil si hull den voksne billen har forlatt treet fra. Inne i trevirket gnager larvene ganger som følger treets årringer. Gangene er runde i tverrsnitt og ikke bredere enn 2-3 mm. Treverket er angrepet av råte og derfor er boremelet mørkegult. Utkast fra råteborebillen kan ofte forveksles med utkast fra stripet borebille. Stripet borebille har imidlertid mindre (1-2 mm) og flere flygehull samt helt lyst boremel. Det er disse hullgangene som utgjør skadeproblematikken når det gjelder denne bille-arten. Gangene vil gradvis gjøre trevirket svært porøst og skape overhengende fare for at styrken til bærebjelker svekkes. Det er spesielt farlig når den har angrepet råte i bærebjelke og svekket dens bæreevne.

Forekomst

Vi finner råteborebillen over store deler av norges nordlige strøk, så langt nord som Troms. Det er sjelden du ser råteborebillen ute I naturen, men den er svært vanlig å oppdage råteangrepet trevirke.

Forebygging

Når det gjelder insekter som utelukkende gnager seg inn i råttent trevirke, slik som råteborbillen, er disse dyrene sekundære. Det største problemet er råten i seg selv siden den det som tiltrekker seg dyrene. Det mest effektive tiltaket vi kan gjøre er å fjerne det råteskadde trevirket, samt fjerne årsaken til at råten oppstod. Denne billen kan ikke angripe friskt treverk. Så det er viktig å behandle råttent treverk. Vi anbefaler sterkt å bruke Woodtox til å behandle friskt treverk.

Bekjempelse

Råteborebiller angriper råteskadet treverk derfor vil utbedring og retting av fuktskadene være tilstrekkelig.

Oppdager du derimot husbukk eller stripet borebille, kan det være nødvendig med en behandling med et bekjempelsesmiddel mot treborende insekter. Et godt middel er woodtox.

Annen relevant informasjon

Bønnefrøbille

Bønnefrøbille

BØNNEFRØBILLE ( Acanthoscelides obtectus) Bønnefrøbillen hører til i frøbille-familien og registreres i Norge av og til, men er ikke utbredt. Den...

les mer
Tobakksbille

Tobakksbille

TOBAKKSBILLE (Lasioderma serricorne) Dette er egentlig et tropisk insekt som ofte kommer til Norge med b.l.a krydder eller trolldeigfigurer som er...

les mer
Sagtannet melbille

Sagtannet melbille

SAGTANNET MELBILLE (Oryzaephilus surinamensis) Sagtannet melbille kommer opprinnelig fra tropiske strøk og regnes som et næringsmiddelskadedyr. Dens...

les mer