Mus

Mus er skadedyr – Vit dette om de små gnagerne

Har du hørt musene kravle rundt i vegger eller tak, eller ennå værre sett at de har romstert på kjøkkenet? Det er ikke hyggelig å få besøk av mus, selv om de aldri så mye kan se søte ut. De kan nemlig påføre store skader på både bygninger og andre bygninger, samt at de kan spre parasitter og sykdommer. I denne artikkelen får du vite mer om de mest kjente museartene som vi har her i Norge, og hvilke skader de kan gjøre hvis du får mus i huset.

Hva bør jeg gjøre dersom jeg har mus i huset?

Når du har fått mus inn i huset så er det helt klart at musen har kommet inn et sted, og det er veldig sjeldent de går inn en åpen dør. Det er mer vanlig at musen finner seg et passende hull eller en sprekk og sniker seg inn der. De kan komme inn åpninger og sprekker som kun er 6 millimeter store.

Du bør derfor tette åpningen musene kan ha kommet seg inn gjennom, for da hindrer du at nye mus kommer seg inn samme plassen. Vi anbefaler bruk av musebørster, stålull og andre typer tettematerialer.

I tillegg bør du fjerne alle mulige matkilder slik at musen blir sulten. Det går ganske raskt, for mus spiser 15-20 ganger om dagen.

Når musen er sulten bør du sette opp musefeller der du har observert at musen har vært. Sannsynligheten for at den kommer tilbake der er veldig stor, og derfor det beste stedet å sette musefeller.

Dersom du ikke ønsker å drepe musen kan du benytte feller for levende fangst. Dette er feller som fanger musen levende og uten å skade den. Du kan deretter bære med deg fellen bort i et skogsholt og slippe musen uskadd ut der.

Hvis du ønsker å bare bli kvitt musene så kan du bruke effektive musefeller. Det er da viktig at du bruker musefeller som musen faktisk vil gå i, samt at det er feller som ikke skader musen men dreper den umiddelbart. Skadedyrproffen selger kun musefeller som vi vet fungerer godt.

Vi anbefaler normalt å ikke bruke musegift innendørs hvis du har mus som løper i vegger eller tak. For du ønsker ikke at en mus skal dø i veggen. Den vil etterhvert begynne å lukte svært dårlig, og det er en lukt det er vanskelig å bli kvitt. Derfor anbefaler vi hovedsaklig å bruke musefeller ved bekjempelse av gnagere innendørs.

Skader som forårsakes av mus

Hvis du finner ut at du har mus innendørs, eller får sterk mistanke om det, bør du handle raskest mulig. Disse skadedyrene kan forårsake store skader. Det er ikke selve gnagemerkene etter mus som er mest farlig, men følgeskadene. Det er ikke uvanlig at de gnager over vannrør og ledninger. Dette kan gi store vannskader, og også brann.

Dessverre er mus en trussel for din helse. De kan bære på opp til 200 ulike sykdommer eller virus som faktisk kan overføres til mennesker, inkludert Salmonella. Hvis du har påvist mus innendørs bør du derfor være ekstra grundig på renhold.

Vanlige skader:

• Matvarer som blir spist på
• Bokser som blir gnaget på
• Generelle gnagermerker
• Klær som blir ødelagt
• Lukt av død

Alvorlige skader:

• Uhygienisk spredning av parasitter og bakterier
• Vannskader (som følge av gnaging på vannrør og avløpsrør)
• Brann (som følge av gnaging på elektriske ledninger og at de kan lage reir i varme elektriske apparater)

Museskader kan bli veldig omfattende og svært dyre å fikse opp i. Musene formerer seg også raskt, så det er sterkt anbefalt å handle raskt og riktig for å slå ned en museinfestasjon raskt.

Ting å vite om mus

Her er litt informasjon som kan hjelpe deg å bekjempe museproblemet enklere og raskere.

Mus holder seg i nærheten av reirene sine. De beveger seg sjeldent mer enn 10 meter fra der de bor, og de lagrer mat de har funnet i egne matbuffere som vanligvis er inntil 3 meter fra reiret. Dette gjør de både fordi det er praktisk, men også for å eksponere seg minst mulig for potensielle rovdyr i naturen.

De er gode klatrere og svømmere, og kan klatre opp ganske glatte overflater og vegger. De kan også hoppe gange høyt. 30 centimeters hopp er ganske normalt for en voksen mus. I tillegg er de flinke svømmere, og dermed er ikke vann til hindring for dem.

Mus er hovedsaklig nattaktive. Det er på natten de romsterer mest mulig på jakt etter mat. Det er derfor viktig at musefeller blir satt opp før kvelden kommer, slik at de er aktive om natten.

De spiser veldig ofte og variert. Faktisk er det slik at mus gjerne spiser 15-20 ganger om dagen, mens vi mennesker helst spiser 3-5 ganger. I motsetning til hva de fleste tror så er ikke mus glad i ost. De vil mye heller ha korn, frukt, nøtter og andre planter. Men de tiltrekkes også mot proteinrik og fettrik mat, og kan derfor også spise kjøtt og slikt. Til feller vil gjerne peanøttsmør og tilsvarende (Provoke) profesjonelle åter fungere godt.

Mus formerer seg veldig raskt. Allerede når en hun-mus er 2 måneder gammel er den klar til å få ungekull. Hvis den da parer seg vil det ta 19-21 dager til den føder, og allerede etter 24 timer er hun klar til å bli befruktet igjen. Normalen er rundt 6 unger per kull, men de kan få opptil 12 unger per gang. Når musene bor i et hus med tilgang til mat og ly så kan de få nye kull kontinuerlig. Normalt levetid er 1-2 år.

Man kan dermed se at man bør stoppe denne formeringen så raskt som mulig. Det er derfor vi anbefaler å komme i gang med gode musefeller og musetetting så raskt som mulig. Vi har åpent kjøp i 15 dager, og produktene du får kjøpt her brukes av profesjonelle skadedyrbekjempere i hele Norge.

Musearter i Norge

I Norge finnes det primært tre arter mus som kommer seg inn og oppholder seg i boliger eller andre type bygninger. Normalt oppdager man mus ved enten å høre at de gnager eller løper i vegger eller tak, man finner muselort i et skap eller en bod, oppdager skader på matvarer eller poser med matvarer i, og også at man rett og slett ser musen.

Her er litt om de ulike typene som er husmus, liten skogsmus og stor skogsmus.

Husmus (mus musculus)

Dette er den eneste musen som får nye kull inne i huset. De kan yngle opp til 8 ganger per år, og har gjerne opp mot 12 unger per år. Det betyr at ett par husmus kan få opp mot 100 unger per år. I tillegg vil ungene vokse opp og bli voksne og kjønnsmodne indiviter, og også bistå med å produsere nye musekull. Dermed kan et lite museproblem raskt bli et veldig stort museproblem. Både for hygienen til de personene som bor i huset, samt selve bygningen.

Kjennetegn på Husmus:

Den kan ha stor variasjon i farger, men ryggsiden er allikevel som oftest grålig eller har noe brunt i seg. Buksiden er som regel lysere. Føttene er brungrå med hvite tåspisser. Kroppen (uten hale) er oftest 6 til 10 centimeter lang for voksne individer. Halen er tynnhåret og har ganske lik lengde som selve kroppen.

Husmus (mus musculus) har mindre ører og øyne enn skogmusene. Fargegrensen mellom over- og undersiden er ikke så skarpt som hos skogmusene. Et annet kjennetegn på husmus er den sterke lukten de avgir.

Skogsmus, liten og stor

Skogsmus finnes i to arter: Liten skogsmus (Apodemus sylvaticus) og Stor skogsmus (Apodemus flavicollis) . Dette er mus som vanligvis ikke yngler innendørs (formerer seg ikke innendørs), men de trekker inn i boliger på jakt etter mat og lys når kulden kommer ute. Når de først er kommet inn vil de gjerne overvintre inne, all den tid de får tilgang på nok mat og vann.

Disse musene kan gjøre betydelig skade på bygningen, samt bringe inn mye uhygienisk.

Liten skogmus, småskogmus

Småskogmus skilles fra husmus på brystflekken som oftest er gulbrun, samt at den har spiss snute med store og fremtredende øyne , samt store ører.

Småskogmus er mellom 7-10 cm lang for voksne individer. I tillegg kommer halen som har omtrent ganske lik lengde som kroppen. Ryggen er vanligvis gråbrun mens undersiden er gråhvit. Den kan ofte ha en gulbrun og avlang flekk i strupen eller på brystet.

Stor skogmus, storskogmus

Storskogmus og småskogmus skilles på størrelsen, samt at storskogmus har lengre hale og et tydelig gulbrunt halsbånd eller rund flekk på brystet.

Storskogmus er vanligvis 8-13 cm lang i selve kroppen. I tillegg er halen som som oftest er litt lenger enn kroppen. Ryggen er normalt brunrød mens buksiden er hvit. Den har oftest et tydelig gulbrunt halsbånd på brystet. Noen ganger mangler halsbåndet, men den har da en rundt flekk på brystet.

Mus versus rotter

Mus må ikke forveksles med rotter som er større enn mus. På grunn av rottenes størrelse er de mer sjeldent i hus enn det musene er. Hvis rotter kommer inn i hus så gjemmer de seg gjerne i kjellere, kloakkrør og andre bygninger på tomten. Men mus har en tendens til å komme inn i selve bo-områdene til mennesker og løpe rundt der mennesker beveger seg.

Fordi de kan bli så mange er det ikke uvanlig at de kan gjøre stor skade på strukturer, samt på rør-i-rør systemer, elektriske ledninger med mer. Derfor er det viktig å fjerne musene så raskt som mulig.

Profesjonell musefjerning?

Du kan gjøre dette selv. Med de rette musefellene og musetetting er det helt overkommerlig å bli kvitt musene selv. Men dersom du ikke har tid eller lyst til å gjøre dette selv kan vi formidle kontakt med gode, effektive og stolbare skadedyrfirmaer i hele Norge.

Vi har egne avdelinger som utfører skadedyrkontroll, og der vi ikke utfører dette selv kan vi formidle kontakt til personer vi vet er dyktige og hjelper mange med skadedyrkontroll.

Ta kontakt med oss via e-post, telefon eller chat.