FLEKKET TYVBILLE (Ptinus fur)
Flekket tyvbille er en nokså harmløs avfallseter og ikke særlig vanlig inne i hus. Som skadedyr utgjør den sjelden en trussel fordi hunnene legger relativt få egg, rundt 50 stk. I Norge finner vi arten både innendørs og ute.
Kjennetegn
Flekket tyvbille er 2,6 – 4,3 millimeter lang. Bakkroppen har eggfasong og er lysebrun til brunsvart med hvite flekker fremme og bak på kroppen. Halsskjoldet er også avrundet med to karakteristiske gulaktige hårtuster formet som en V. Lårene er klubbeformet, dvs. klubbeformet fortykket mot spissen. Hannen er mindre eggformet enn hunnen og den har lengre antenner, og de hvite flekkene på bakkroppen er mindre tydelige eller helt fraværende. Larven til flekket tyvbille er kommaformet, gulhvit med brunt hode og ca. 4 mm lang når den er fullt utvokst larve.
Biologi
Flekket tyvbille og larven må ha minst 10 °C og 50 % relativ luftfuktighet for å kunne utvikle seg. Best forhold har de ved 21 – 25 °C og 70 % relativ fuktighet. Ved god mattilgang kan utviklingen fra egg til voksen dermed finne sted i løpet av 3 til 4 måneder. I kjøligere omgivelser kan utviklingen ta inntil ett år. I godt oppvarmede hus kan billene ha to generasjoner på ett år. Når larvene skal forpuppe seg graver de en grop i underlaget, for eksempel i et trevirke. Gropene er grunne og man regner derfor ikke flekket tyvbille som treskadedyr.
Skade
Billen har forekommet innendørs over hele Norge, men den er ikke særlig vanlig. Den blir sjelden tallrik, og er derfor ikke skadedyr i samme omfang som australsk tyvbille. Alle typer tørrmat utgjør deres kosthold, som foreksempel døde, tørre insekter, tørre kornvarer, dyrefôr, dyreskinn med tørket kjøtt, lagrete frø, tørrmelk og tørket frukt m.fl. I muséer kan den skade utstoppete dyr, insektsamlinger og herbarier. Den er rapportert funnet i bikuber, men dette er uvanlig. Billen liker ikke lys og vil oftest trives i mørke matskap, i kjellere og mørke kroker der det er mat.
Bekjempelse
Siden flekket tyvbille sjelden blir tallrik, kan man lett bekjempe den ved å fjerne matvarene som er infisert. Man må støvsuge bort matrester og døde insekter, samt sørge for at utsatt mat legges i tette forpakninger som plastbokser o.l. Kjemisk bekjempelse er unødvendig. Det beste er å sørge for rotasjon av tørrvarer og godt renhold.
