Brunskogsneglen, også kjent som mordersnegl eller iberiaskogsnegl, er en invasiv art som har forårsaket problemer i Norge siden den først dukket opp i 1988. Med det vitenskapelige navnet Arion vulgaris, er brunskogsneglen en altetende snegle som trives i fuktige og milde klimaer. Den har raskt spredt seg til alle fylker i Norge, unntatt Finnmark, og utgjør en trussel mot hageplanter og landets økosystem.
Metoder for å bli kvitt brunskogsnegler i hagen inkluderer: manuell innsamling og klipping, bruk av jernfosfatpreparater som SneglNix, biologiske bekjempelsesmidler som Nemaslug, ølfeller og opprettholdelse av naturlige fiender som Boakjølsnegler og løpebiller. Å fjerne skjulesteder, anvende sneglebarrièrer og velge planter som ikke frister sneglene, kan også bidra til å redusere sneglepopulasjonen i hagen.
Oppsummering av artikkelen:
- Utbredelse: Brunskogsneglen kom til Norge rundt 1988 og har spredt seg til alle fylker unntatt Finnmark.
- Bekjempelse: Metoder som plukking, bruk av jernfosfatpreparater som SneglNix, biologiske bekjempelsesmidler som Nemaslug, ølfeller og bevaring av naturlige fiender som Boakjølsnegler og løpebiller er effektive.
- Levevis: Brunskogsneglen lever i ca ett år, trives langs kysten og er mest aktiv i fuktig vær, skumring og nattestid.
- Formering: Den egger opptil 400 egg og parer seg med andre individer. Nye snegler er kjønnsmodne etter fire–fem uker.
- Forebygging: Fjern skjulesteder, lag sneglebarrierer, vurder en lukket kompostbeholder, og velg planter som sneglene ofte unngår som femtunge, astilbe, og rhododendron. Legg også ut en barriere mot sneglene med SneglNIX.
Identifikasjon av Brunskogsneglen
Utseende og særtrekk
Brunskogsneglen, også kjent som Arion vulgaris, er en invasiv art som har spredt seg raskt i Norge siden den ble først registrert i 1988. Den har en fargevariasjon fra lys gråbrun til nesten svart og kan vokse opp til 15 cm i lengde. Med en langstrakt kropp uten skall og to par tentakler på hodet, er denne sneglen lett gjenkjennelig. Den er nesten altetende og trives i fuktig jord, spesielt langs kysten.
Vanlige misidentifikasjoner
Brunskogsneglen kan forveksles med andre sneglearter i hagen, som oransjeskogsnegl og svartskogsnegl. Voksne brunskogsnegler kan også krysse seg med andre arter og lage hybrider med ulike fargenyanser. Dermed kan det være vanskelig å fastslå hvilken sneglart det er.Ulempen med at den krysser seg med for eksempell Svartskogsneglen er at den da «vanner ut» den gen-grenen.
Unge individer kan forveksles med vanlige skogsnegler.
Det er ikke mange naturlige fiender som spiser de store brunskogsneglene på grunn av deres klebrige slim. Grevlinger og piggsvin er kjent for å hjelpe til med å kontrollere bestanden, men de spiser da oftest de mindre sneglene og ikke de store.
Rolle i naturen: Sneglenes oppgave
Snegler er viktige nedbrytere
I naturen har snegler en viktig rolle som nedbrytere. De bidrar til å omdanne døde planter slik at næringsstoffer blir tilgjengelige for ny plantevekst. I Norge finnes det omkring 100 sneglearter, hvor de fleste har skall, mens ca. 20 arter er uten skall. Tre arter, inkludert brunskogsneglen, kan være et problem i hager på grunn av deres appetitt på levende plantemateriale. Samt at de er «over alt» og dermed er en plage å tråkke på.
Miljøfordeler og ulemper
Mens sneglene har en viktig rolle som nedbrytere, kan masseforekomster av brunskogsneglen være skadelig for hageplanter og avlinger. Denne arten er nesten altetende og kan forårsake store skader på saftige planter, blomster, grønnsaker og frukt. Deres hurtige spredning og mangel på naturlige fiender gjør dem til en utfordring i norske hager.
Det er viktig å bekjempe sneglene effektivt med metoder som SneglNIX jernfosfatprodukt, som kan bidra til å redusere bestanden og beskytte hageplantene mot ødeleggelser. En kombinasjon av forebyggende tiltak, som fjerning av skjulsteder og valg av planter som sneglene unngår, kan bidra til å redusere problemet med brunskogsneglen i hagen din.
Brunskogsneglen sin diett
Hva spiser brunskogsneglen?
Brunskogsneglen er en altetende skapning som konsumerer både levende og dødt plantemateriale, inkludert andre snegler og avføring fra dyr. Den foretrekker saftige planter som påskeliljer, tulipaner, salat, og bær, samt planter med store blomster som georginer. Den er spesielt glad i løvetann og mange ville planter. Den kan også spise krydderurter, grønnsaker og frukt.
Innflytelse på hager og jordbruk
Brunskogsneglen kan være en alvorlig trussel for hager og jordbruk, da den kan forårsake betydelig skade på plantene den angriper. Masseforekomster av brunskogsnegler kan raskt ødelegge avlinger og dekorative planter.
For hageeiere og landbruksdrivere er det viktig å være proaktive i å bekjempe brunskogsnegler for å beskytte plantene deres. En kombinasjon av metoder som plukking og klipping av snegler, bruk av sneglemidler som SneglNix, samt å oppmuntre til naturlige fiender som løpebiller og boakjølsnegler («Leopardsnegle»), kan redusere skadene forårsaket av brunskogsneglene.
Predatorer av Brunskogsneglen
Hvem spiser brunskogsnegler?
De minste sneglene er lett bytte for løpebiller, padder, frosker, fugler, piggsvin, grevling og enda mindre usynlige dyr som parasitter. Brunskogsneglene har imidlertid et effektivt forsvar mot mange av sine naturlige fiender på grunn av det klebrige slimet de produserer. Moskusender er kjent for å spise store snegler, men det er relativt få arter som angriper de største brunskogsneglene.
Naturlige kontrollmetoder
Ferramol, SneglNix og Smartbayt er kombinasjoner av jernfosfatmidler som brukes for å bekjempe brunskogsnegler. Disse midlene forstyrrer sneglenes appetitt, og etter å ha inntatt jernfosfat vil sneglene slutte å spise og til slutt dø. Det anbefales å bruke disse midlene om våren og sommeren, spesielt i skyggefulle deler av hagen for å tiltrekke sneglene.
Flere jernforbindelser har vist seg å være effektive som sneglegift. En kombinasjon av forskjellige metoder som plukking og klipping av snegler, bruk av Nemaslug som biologisk bekjempelsesmiddel, samt å oppmuntre til brunskogsneglens naturlige fiender som Boakjølsnegler og løpebiller, kan være den mest effektive tilnærmingen for å kontrollere populasjonen av brunskogsnegler i hagen din.
LIVSSYKLUS OG LEVEVIS
Formering og livssyklus
Brunskogsneglen er tvekjønnet og parer seg med et annet individ. Etter parring starter eggleggingen noen uker senere, vanligvis fra slutten av juli til ut i oktober. Eggene legges i groper under mose, stokker, kompost og andre skyggefulle steder. Et individ kan legge opptil 400 egg, som klekkes etter en til to uker. De unge sneglene er kjønnsmodne etter fire til fem uker, og utviklingstiden til et voksent individ varierer mellom seks og syv måneder. Den parer seg også trolig med den vanlige svarte skogsneglen, og hybrider kan dannes med forskjellige fargenyanser.
Overvintring og habitatkrav
Brunskogsneglen overlever vinteren ved å søke frostfrie områder nede i jorda, under steiner, i trestammer eller i komposthauger. De våkner vanligvis opp igjen i mars og april. Den trives best i fuktig og mildt klima langs kysten, og foretrekker fuktig, muldrik jord fremfor sandholdig jord.
Habitatkravene inkluderer skjulesteder som under stein og busker. I sine opprinnelige leveområder holdes bestanden nede av tørke og parasitter, men det fuktige klimaet i Norge og mangel på naturlige fiender har ført til masseforekomster av brunskogsnegler.
Forebygging og kontrollstrategier for Brunskogsneglen
Effektive hagepraksiser
Brunskogsneglen kan være en utfordring i hagen din, men det er tiltak du kan ta for å forebygge infestasjon. Hold hagen ryddig og kortklippet, fjern skjulesteder som planker og ugress, og unngå å plassere komposthaugen for nær blomsterbed og grønnsakshage. Vurdér å bruke lukkede kompostbeholdere og legg ut sneglebarrièrer av kaffegrut, sagmugg eller aske for å hindre sneglene å komme inn i hagen. Du kan også bruke musebørste rundt områder der du ikke vil ha snegler, for de liker ikke piggene i musebørstene.
Fysiske og kjemiske kontrolltiltak
For å effektivt bekjempe brunskogsneglen i hagen din, kan du bruke ulike metoder som har vist seg å være effektive:
- «Sneglegift»: bruk jernfosfatpreparater som SneglNix eller Ferramol for å forstyrre deres appetitt og få dem til å slutte å spise og derfor dø
- Prøv å plukke og klippe snegler hele sesongen, og husk å fjerne de døde sneglene. Grav dem ned i jorden.
- Nemaslug er et biologisk bekjempelsesmiddel som kan brukes vår og høst.
- Ølfeller kan være effektive da sneglene tiltrekkes av øl og drukner.
Det er viktig å være konsekvent og gjenta disse kontrolltiltakene for å oppnå best mulig effekt mot brunskogsneglen. Å kombinere flere metoder kan gi enda bedre resultater i å holde infestasjonen under kontroll.
Ugunstige planter for Brunskogsneglen
Ha planter i hagen som Brunskogsneglen ikke liker
Brunskogsneglen har en tendens til å foretrekke visse typer planter, så ved å velge planter som de ikke liker, kan du redusere tilstedeværelsen av disse skadedyrene i hagen din. Noen planter som brunskogsneglen vanligvis unngår inkluderer femtunge, astilbe, lavendel, tårer, pelargonia og løvemunn. Rhododendron, aromatiske krydderurter, busker og bærbusker er også gode alternativer å plante.
Designe en motstandsdyktig hage
Når du designer hagen din, er det viktig å tenke på hvordan du kan skape et miljø som er mindre attraktivt for brunskogsneglen. Fjern skjulesteder som råttent tremateriale og overflødig ugress, og vurder å plassere en lukket kompostbeholder for å hindre tilgang for sneglene. Du kan også lage sneglebarrierer av musebørster, kaffegrut, sagmugg, kalk eller aske, samt bruke fersk bark som sneglene unngår å bevege seg på.
HVor holder Brunskogsneglen til?
Norsk utbredelse – Trender og observasjoner
I Norge har brunskogsneglen blitt et stadig mer synlig problem siden den først dukket opp i 1988. Med spredning til alle landets fylker unntatt Finnmark, har arten raskt etablert seg som en utfordring for hageeiere og jordbruk. Den økende forekomsten av brunskogsnegler antyder at import av arter via planter og jord har bidratt til spredningen, med plantesentre som potensielle knutepunkter for videre distribusjon.
Global tilstedeværelse av Brunskogsneglen
Brunskogsneglen har sitt opphav fra sørvestlige deler av Europa, og har siden spredt seg over store deler av Vest-Europa, Sentral-Europa og Nord-Europa. Selv om den hovedsakelig er observert i disse regionene, har brunskogsneglen også nådd visse områder i Sør-Europa, Øst-Europa og til og med USA.
Det bemerkelsesverdige ved brunskogsneglen er dens tilpasningsevne og formeringsevne, noe som har ført til bekymring for at den potensielt kan true lokale økosystemer der den etablerer seg i store antall. Det er også derfor hageeiere i Norge oppfordres til å bekjempe sneglene der de er.
Det er viktig at alle tar ansvar for å bekjempe brunskogsneglen i hagene sine. Ved å implementere en kombinasjon av metoder som bruk av f.eks SneglNix, plukking og klipping av snegler, bruk av nematoder som Nemaslug, samt å sette opp ølfeller, kan enkeltpersoner bidra til å redusere sneglepopulasjonen. Det er også essensielt å velge planter som ikke tiltrekker snegler og å opprettholde et ryddig hageområde som hindrer sneglene i å finne skjulesteder.
Ved å kombinere personlig innsats, forskning og samfunnstiltak kan vi håndtere brunskogsneglen på en effektiv, langsiktig måte.
Brunskogsneglen
Brunskogsneglen, også kjent som mordersnegl eller iberiaskogsnegl, har på kort tid blitt et vanlig syn i norske hager. Den har fått et rykte som en aggressiv skadeinsekt som kan true både prydbusker og kjøkkenhager. Med en rekke metoder som kan brukes for å bekjempe denne arten, er det viktig for hageeiere å være informerte og handle proaktivt. Fra plukking og klipping av snegler til bruk av jernfosfatpreparater og biologiske bekjempelsesmidler, er det flere måter å håndtere problemet med brunskogsnegler i hagen.
Selv om brunskogsneglen har etablert seg i Norge og spredt seg raskt til de fleste fylker, er det fortsatt mulig å håndtere bestanden og minimere skader på planter. Det kom informasjon i 2023 at bestanden var på vei ned, og det skyldes at vi tok et tak i å fjerne dem.
Ved å ta i bruk forebyggende tiltak som fjerning av skjulesteder, bruk av sneglebarrièrer og valg av planter som sneglene unngår, kan hageeiere redusere risikoen for skader forårsaket av brunskogsneglen. Med kunnskap om artens levevis, formering og utseende, kan en effektiv strategi for sneglebekjempelse settes i verk for å opprettholde en sunn og frodig hage.
Ofte stilte spørsmål (FAQ) om Brunskogsneglen
Spørsmål: Hva er Brunskogsneglen?
Svar: Brunskogsneglen, med det vitenskapelige navnet Arion vulgaris, er en snegleart som har spredt seg i Norge de siste årene. Den har blitt et problem i hager på grunn av sitt store appetitt på planter.
Spørsmål: Når dukket Brunskogsneglen opp i Norge?
Svar: Brunskogsneglen ble først oppdaget i Norge i 1988. Den antas å ha kommet til landet via importerte planter og jord.
Spørsmål: Hva spiser Brunskogsneglen?
Svar: Brunskogsneglen er altetende og spiser både levende og dødt plantemateriale, samt avføring fra dyr. Den foretrekker saftige planter, store blomster, krydderurter, salat, grønnsaker og frukt.
Spørsmål: Hvordan kan jeg bekjempe Brunskogsneglen i hagen min?
Svar: Du kan bekjempe Brunskogsneglen ved å bruke jernfosfatpreparater som SneglNix, plukke og klippe dem og grave dem ned, bruke nematoder som biologisk bekjempelsesmiddel, sette opp ølfeller, og ta vare på naturlige fiender som Boakjølsnegler og løpebiller.
Spørsmål: Hvordan kan jeg hindre at Brunskogsnegler trives i hagen min?
Svar: For å hindre at Brunskogsnegler trives i hagen din, bør du fjerne skjulesteder som kratt og råttent materiale, vurdere å bruke en lukket kompostbeholder, og lage sneglebarrièrer av kaffegrut, sagmugg eller kalk.
Spørsmål: Hva er Brunskogsneglens naturlige fiender?
Svar: Brunskogsneglen har naturlige fiender som løpebiller, padder, frosker, fugler, piggsvin, grevlinger og parasitter. Disse kan bidra til å holde bestanden nede.
Spørsmål: Hvor kommer Brunskogsneglen opprinnelig fra?
Svar: Brunskogsneglen stammer trolig fra sørvestlige strøk i Europa, kanskje Spania eller Frankrike. Den har spredt seg til store deler av Europa og har også blitt registrert i Nord-Amerika.
