Fakta om veps: Alt du trenger å vite om stikkeveps

Fakta om veps (stikkeveps) er et interessant tema for de som ønsker å lære mer om disse insektene. Stikkeveps er en type veps som kan være plagsomme og farlige for mennesker, men de spiller også en viktig rolle i økosystemet.

PS: Hvis du ønsker å fjerne et vepsebol så er det Permetrin spray som gjelder så lenge du kan se vepsebolet. Hvis bolet er inne i en vegg og utilgjengelig er det best å få hjelp av en skadedyrkontrollør, for da trenger du en pulver-gift som ikke er tillatt for privatpersoner. Vi kan hjelpe deg med dette.

PS: Du kan også bruke proffe vepsefeller for å redusere antall veps på uteområder, som verandaer, og fjerne veps fra uterestauranter og kafeer og liknende.

Stikkeveps er sosiale insekter som lever i samfunn og har en hierarkisk struktur. Dronningen er den største og mest fruktbare hunnen, mens arbeiderne er mindre og ufruktbare hunner som utfører de fleste oppgavene i samfunnet. Hannene har kun en reproduktiv funksjon og lever ikke lenge etter å ha parret seg med dronningen.

Selv om stikkeveps kan være plagsomme og smertefulle når de stikker, spiller de også en viktig rolle i økosystemet. De hjelper til med pollinering av planter og holder bestanden av andre insekter i sjakk. Å lære mer om fakta om veps (stikkeveps) kan hjelpe mennesker med å forstå deres rolle i naturen og hvordan man kan leve i harmoni med dem.

Fakta om stikkeveps

Stikkeveps er en insektfamilie i ordenen årevinger. Det finnes omtrent 100 arter i verden, hvorav 13 er fra Norge. De er kjent for sin brodd som kan stikke og forårsake smerte hos mennesker. Stikkeveps er også kjent for å være rovdyr og spiser andre insekter.

Stikkevepsenes orden

Stikkeveps tilhører insektordenen vepser (Hymenoptera). Underfamiliene Vespinae og Polistinae omfatter stort sett arter som lever i sosiale samfunn (eusosiale). Gruppen stikkevepser har blitt inndelt litt ulikt.

Fakta om stikkevepsenes samfunn

Stikkeveps er sosiale dyr der flere nært beslektede individer lever sammen i et samfunn, også kalt en vepsekoloni. De samarbeider om arbeidsoppgaver som larvepass, forsvar, matsamling og bygging av bolig. De fleste er arbeidere, som er hunner med uutviklede kjønnsorganer. De unge dronningene blir befruktet straks etter at de er ferdig utviklet om sommeren, og overvintrer. De starter nye samfunn om våren ved å legge ubefruktede egg som klekkes til hannlige droner.

Stikkevepsenes forsvar

Stikkevepsenes forsvar består av brodden som er koblet til en giftkjertel. Brodden brukes til å forsvare samfunnet mot rovdyr og andre trusler. Når en stikkeveps stikker, blir brodden sittende fast i huden og river med seg deler av bakkroppen til vepsen. Stikkeveps kan også spytt på byttedyr for å lamme dem før de spiser dem.

Stikkeveps er også viktige pollinatorer og bidrar til pollinering av planter og blomsternektar. Noen stikkevepsarter kan være skadedyr, spesielt når de bygger boliger i nærheten av mennesker. Det er viktig å være forsiktig når man nærmer seg stikkevepsboliger, da stikk kan forårsake allergiske reaksjoner hos noen mennesker.

Familien stikkevepsar inkluderer arter som murarvepsar, norskveps, tyskveps, og geithams (Vespa crabro). Veggmurarveps (Ancistrocerus parietinus) er en vanlig art i Norge.

Ifølge informasjonstjeneste fra førsteamanuensis Frode Ødegaard, spiller stikkeveps en viktig rolle i økosystemet og bidrar til å regulere bestanden av andre insekter.

Stikkevepsenes bol

Stikkevepsenes bol er en viktig del av deres livssyklus. Både dronningene og arbeiderne bruker mye tid på å bygge og vedlikeholde bolene. I denne delen vil vi se nærmere på noen fakta om vepsebol og dronningenes rolle i disse.

Fakta om vepsebol

Vepsebol er vanligvis laget av cellulose, som er et materiale som finnes i tre og planter. Arbeiderne samler cellulose ved å tygge på trebark eller planter, og deretter blander de dette med spytt for å lage en papirmasse som brukes til å bygge bolene.

Vepsebol kan ha forskjellige størrelser og former, avhengig av arten. Noen arter bygger store, runde bol som henger fra trær eller tak, mens andre bygger bol som ligger på bakken eller i hulrom.

Bolene er inndelt i forskjellige seksjoner, avhengig av deres funksjon. Noen seksjoner brukes til å lagre mat, mens andre brukes til å klekke egg eller til å huse larver.

Dette er et jordvepsebol:

jordveps vepsebol

Dronningenes rolle i vepsebol

Dronningene spiller en viktig rolle i vepsebolene. De legger egg som klekkes til larver, og de produserer også feromoner som påvirker arbeidernes adferd.

Dronningene er vanligvis større enn arbeiderne og har en mer langstrakt kroppsform. De har også lengre antenner og vinger som er større i forhold til kroppen.

Dronningene kan legge flere hundre egg i løpet av livet, og det er deres oppgave å sørge for at bolene blir bygget og vedlikeholdt. De produserer også feromoner som gir arbeiderne signaler om hva de skal gjøre og hvordan de skal oppføre seg.

I noen arter kan dronningene også endre størrelsen på eggene de legger, avhengig av hvilken type larve de ønsker å produsere. Dette gir dem en viktig rolle i å regulere størrelsen på arbeiderne og dronningene i kolonien.

Stikkevepsenes bol er en kompleks struktur som spiller en viktig rolle i deres livssyklus. Dronningene har en sentral rolle i å bygge og vedlikeholde bolene, og de legger også egg som klekkes til larver. Arbeiderne samler cellulose og bygger bolene, og de tar seg av larvene og sørger for at kolonien fungerer som den skal.

Stikkevepsenes larver

Fakta om stikkevepsenes larver

Stikkevepsenes larver er en viktig del av vepsekolonien. De klekkes fra egg som legges av dronningen i vepsebolet, og blir matet av arbeiderne med proteiner fra insekter og andre små dyr. Larvene lever i celler i vepsebolet og vokser raskt, før de forpupper seg og blir til voksne stikkevepser.

Stikkevepsenes larver er kjent for å være svært effektive rovdyr, og spiller en viktig rolle i økosystemet ved å kontrollere bestander av skadedyr som bladlus og fluer. De er også en viktig matkilde for en rekke andre dyr, inkludert fugler og edderkopper.

Stikkevepsenes larver som skadedyr

Selv om stikkevepsenes larver er nyttige i mange sammenhenger, kan de også være skadedyr i visse situasjoner. For eksempel kan de skade frukttrær ved å spise på fruktene, og de kan også være en plage i hager og parker der de tiltrekkes av søte matvarer som syltetøy og brus.

Stikkevepsenes larver kan også være et problem i bygninger der de bygger reir i vegger og takkonstruksjoner. De bruker tygget papir og trevirke for å lage sine reir, og kan forårsake betydelig skade over tid.

For å unngå problemer med stikkevepsenes larver, er det viktig å ta en rekke tiltak. Disse inkluderer å fjerne matkilder som frukt og søtsaker, å tette eventuelle hull og sprekker i bygninger, og å kontakte profesjonelle skadedyrbekjempere hvis man oppdager et stort antall stikkeveps i nærheten.

Fakta om geithams

Geithams (Vespa crabro) er en art i familien stikkeveps og tilhører en slekt med ganske store veps. Den er større enn de fleste andre vepsene i Norge, med en lengde på mellom 20 og 35 millimeter. Geithamsen har en karakteristisk svart og gul-rød farge.

geithams veps

Fakta om geithamsens samfunn

Geithamsen lever i samfunn som kan bestå av flere hundre individer. Samfunnet er organisert i hierarkier, hvor dronningen er den øverste lederen. Arbeiderne har forskjellige oppgaver, som å samle nektar og bygge boet. Geithamsen er en sosial stikkeveps, og samfunnet er eusosialt, noe som betyr at det er sterkt hierarkisk og at oppgavene er fordelt mellom individene.

Fakta om geithamsens forsvar

Geithamsen er kjent for å ha et kraftig stikk, og kan være aggressiv hvis den føler seg truet. De forsvarer boet sitt med stor iver, og kan angripe hvis noen kommer for nær. Geithamsen har også et forsvar mot rovdyr, som består av å sende ut et signal som varskoer andre geithamser i nærheten om at det er fare på ferde.

Geithamsen spiller en viktig rolle i økosystemet som pollinator, og samler nektar fra ulike blomster, trær og planter. Den tilhører familien Vespidae, som også inkluderer flere andre arter av stikkeveps. Geithamsen er ikke en bi, selv om den samler nektar på samme måte.

I sum er geithamsen en fascinerende art med et komplekst samfunn og et kraftig forsvar.

Ofte stilte spørsmål om veps

Hva spiser veps?

Veps livnærer seg hovedsakelig av flytende næring som nektar fra blomster og saft fra frukt. De kan også spise sukkerholdige matvarer som syltetøy og brus.

Hvor lenge lever veps?

Arbeidervepsen lever vanligvis i 2-3 uker, mens dronningene kan leve i flere år. Hannene lever bare i noen få uker.

Hvor overvintrer vepsen?

Dronningene overvintrer vanligvis i beskyttede områder som hulrom i trær eller bygninger.

Hvorfor stikker veps?

Veps stikker vanligvis bare hvis de føler seg truet eller hvis de blir forstyrret. De kan også stikke hvis de føler at deres bol eller mat er truet.

Hvor mange ganger kan en veps stikke?

En veps kan stikke flere ganger, da den ikke mister sin brodd når den stikker. I motsetning til hos bien er vepsens brodd glatt, og kan derfor stikkes inn og trekkes ut mange ganger.

Hvorfor dør bier når de stikker, mens veps ikke dør?

Biens brodd er utformet slik at den blir sittende fast i huden på offeret. Når bien prøver å trekke ut brodden, river den av seg en del av tarmen og andre indre organer, noe som fører til at den dør kort tid etter stikket. Men hos vepsen er brodden glatt, og der kan vepsen fly vekk igjen uten å dø.

Det er viktig å merke seg at veps er en viktig del av økosystemet, og at de bidrar til pollinering og kontroll av skadedyrpopulasjoner. Hvis du opplever problemer med veps, bør du kontakte en profesjonell for å få hjelp med fjerning og forebygging av vepsebol.

Finn produktene du trenger:

Annen relevant informasjon

Beste maurmiddel 2024

Beste maurmiddel 2024

Hvilket maurmiddel er det mest effektive for bekjempelse av maur? Det finnes mange produkter med løfter om å være de t beste maurmiddelet. Vi vil...

les mer
Brunskogsnegl

Brunskogsnegl

Brunskogsneglen, også kjent som mordersnegl eller iberiaskogsnegl, er en invasiv art som har forårsaket problemer i Norge siden den først dukket opp...

les mer
0