STIKKEVEPS
Stikkevepsen sprer frykt hos mange solbadene og andre som liker å være ute om sommeren. Dette er ofte fordi de sitter med en sukkerholdig drikk eller spiser noe som inneholder mye sukker. Stikkevepsen er nemlig ute etter sukkerholdig næring og tiltrekkes av dette, noe som ofte er plagsomt når stikkevepsen forekommer i nærheten av boligstrøk.
Kjennetegn
Vepsen er en del av årevinge-familien. De har tydelige årer som sprer seg utover vingene, samtidig som den fremre vingen som oftest er større enn den bakre. De er sorte med gule striper. De har seks ben og lange følere. De er svært dyktige flyvere og tåler usedvanlig mye i forhold til kroppsstørrelsen sin. Ofte erfarer man at man slår etter en veps med en bok eller liknende og vepsen flyr videre. Vepsen er også delt i to, den har den større bakdelen som inneholder brodden med gift som den kan stikke inn i farer og fiender. Den fremre delen er betydelig mindre det er her hodet sitter. En stikkeveps kan variere i lengden fra 11-18 mm. Dronningen kan bli opptil 35 mm lang.
Hvor finnes den?
Det finnes 5000 vepse-arter i verden og 15 av dem har vi her i Norge. De er utbredt over hele landet fra nord til sør.
Skade
Vepsen er kjent og fryktet for sitt smertefulle stikk. Den har en gift som består av proteiner som vi også finner etter huggormen sitt bitt. Det er naturligvis en my mindre dosering i hvert vepsestikk, men likevel smertefullt. Et menneske tåler ikke mer enn 25 vepsestikk før kroppen begynner å gå i et anafylaktisk sjokk. Det er ikke ofte så mange veps stikker på en gang, men det har forekommet. For mennesker som er allergiske kan et vepsestikk være fatalt. Hvis man kjenner kvalme, at kroppen rødmer og blir varm, samt svimmelhet skal man oppsøke lege straks. Dette er symptomer på at man er allergisk mot giften. Det kan også oppstå komplikasjoner dersom man blir stukket i munnhulen eller i svelget, da stikket kan hovne kraftig opp og stenge for oksygeninntak.
Likevel regnes ikke stikkevepsen som et skadedyr. De har en viktig plass i økosystemet, når de fjerner fluer, fluelarver og bestøver blomstervekst i jakten sin på nektar. I august blir vepsen mer opptatt av å spise søtt en å fange fluer å larver, det er da den kan bli plagsom og innpåsliten for oss mennesker. Det beste man kan gjøre da er og forholde seg rolig og fjerne grunnen til at vepsen blir aggressiv, altså søtstoffene.
Levevis
Vepsen lager store bol. De kan lage bol som rommer mange hundre tusen veps på en gang! Inne i bolet er alle i familie, de deler på oppgaver og har en felles mor, Dronningvepsen. Dronningen og de andre vepsene har en giftbrodd som kan stikkes ut av den bakre delen på kroppen. Giftbrodden kan brukes som våpen, for inne i brodden er det en giftkjertel. Det er bare dronene inne i bolet som ikke har brodd. Alle vepsene inne i bolet dør om vinteren. Det er bare de yngste dronningene som overvintrer. Disse dronningene våkner i april. Da vil de med en gang starte og lete etter et nytt, passende sted for å starte en ny ”års-koloni”. Når de finner et sted begynner de å bygge bolet. Ved å tygge tre sammen med spytt, for så og ”mure” en kube. Denne kuben kjennes papiraktig og kan være kuleformet. Hun bygger bolet til hun akkurat får plass inne i det, der starter hun å legge egg og aler opp flere vepser, som etter hvert begynner å bygge videre på bolet. Larvene inne i bolet får da nye barnevakter som henter mat og sørger for å fylle på med nektar. Dette skjer i begynnelsen av juni, da har dronningen en heltidsjobb med å legge egg. Hun vil ikke slutte med dette før i slutten av august, da vil hun komme til å legge større egg med enda større larver som arbeiderne forer ekstra mye. Dette er de kommende dronningene som skal overvintre og starte prosessen på nyt til våren.
Bekjempelse
Et vepsebol som er i umiddelbar nærhet av der vi befinner oss, kan være til stor sjenanse. Hvordan vi bekjemper vepsebol, kan du lese mer om her
